Hovedoppgjøret mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene kalles ofte vårens vakreste eventyr. I år blir det ikke oppgjøret lett. Både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden merker godt prisveksten i budsjettene sine, og etter koronapandemien ønsker ansatte i offentlig sektor mer enn bare applaus. Når arbeidstakerne krever høyere lønn og arbeidsgiverne ber om moderasjon, danner det grunnlaget for en konflikt som kan ende i streik.
Streik er arbeidstakernes mektigste våpen for å tvinge fram sine krav. Arbeidskonfliktene kan gå så langt at Regjeringen og Stortinget ser seg nødt til å stanse streiken og tvinge den for rikslønnsnemnda. Såkalt tvungen lønnsnemnd.
Bruken av tvungen lønnsnemnd har skjedd flere ganger de siste årene, blant annet i vaskeristreiken i 2014 og i kommunestreiken i 2021. Det er sagt at man har en rett til å streike i Norge. Hvorfor kan da regjeringen stanse streiken? Er det fritt fram for regjeringen å stanse en streik?
Det finnes ingen regulering av selve retten til å streike i norsk rett. Derfor må man se til folkeretten.
Ifølge ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen i FN, er det ikke fritt fram. Inngrepet i vaskeristreiken i 2014, og Norges praksis med tvungen lønnsnemnd, ble sterkt kritisert av ILO. Det var i strid med ILOs kjernekonvensjoner.
Regjeringen svarer med at de mener at inngrepene er i tråd med folkeretten, og ser egentlig bort fra kritikken fra ILO. De skriver i sine lovproposisjoner: «Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener Arbeids- og sosialdepartementet at det under enhver omstendighet er nødvendig å gripe inn i konflikten.»
Selv om Norge har ratifisert ILO-konvensjonene, er de ikke gjort til norsk lov. Derfor kan regjeringen i praksis se bort ifra ILO.
Det er imidlertid skjedd en utvikling i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Tidligere har ikke streik vært vernet av EMK, men særlig etter 2000-tallet har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) innfortolket en streikerett i EMK art. 11. EMK er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven, og går foran annen norsk rett utenom Grunnloven. Et vedtak gjort av regjeringen kan ikke stride mot EMK.
Etter flere dommer i menneskerettighetsdomstolen, blant annet National Union of Rail, Maritime and Transport Workers mot Storbritannia fra 2014, Veniamin Tymoshenko and others mot Ukraina fra 2014 og Ognevenko mot Russland fra 2018, er streikeretten blitt innfortolket som en del av fagforeningsvernet i EMK art. 11.
Det innebærer at et inngrep i en pågående streik må oppfylle kravene til inngrep i de europeiske menneskerettighetene. Kravene er blant annet krav om hjemmel i lov, krav om at det må oppfylle noen bestemte formål, at det er nødvendig og at inngrepet er forholdsmessig.
Det som er slående, er at regjeringen ikke har vurdert inngrepene opp mot EMK art. 11. Det må de nå begynne å gjøre.
Svaret er dermed at det ikke er fritt fram for regjeringen å stanse en streik.
Du kan lese mer om problemstillingen i masteroppgaven til Stian Davies, som er ansatt her hos oss: https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/2737618/200_JUS399_H20.pdf?sequence=1&isAllowed=y