I desember skal Høyesterett avgjøre hva som er nedre grense for hva som utgjør et varsel. Saken handler om en tillitsvalgt som sendte en epost med kritikk av arbeidsgiver til HR-ansvarlig. Etter eposten mottok den tillitsvalgte en advarsel og ble omplassert til en annen avdeling. Spørsmålene i saken er om eposten er å regne som et varsel etter arbeidsmiljøloven § 2A 1, og om advarselen og omplasseringen utgjør en ulovlig gjengjeldelse som følge av varsling etter arbeidsmiljøloven § 2A-4.
Advokat Birthe M. Eriksen er glad for at prinsipielle, rettslige spørsmål knyttet til varsling endelig når Høyesterett.
Utgangspunktet er at varsling er en ekstraordinær sikkerhetsmekanisme som kan tre i kraft eller benyttes når de ordinære systemene for ledelse og kontroll svikter. Hun analyserte bla. varslingsinstituttet i lys av sin ekstraordinære funksjon i sin ph.d. avhandling som hun disputerte over i 2016: Arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold.
Denne spesielle saken gjelder kritiske ytringer i forbindelse med utøvelsen av rollen som tillitsvalgt. Et viktig spørsmål blir da om den tillitsvalgtes ytringer skal anses som en del av det ordinære systemet for partssamarbeid, hvoretter tillitsvalgte allerede har et betydelig vern, eller som utøvelse av varsling etter arbeidsmiljølovens regler.
Birthe mener at Høyesterett bør være forsiktig med å gi arbeidsmiljølovens regler for varsling et for vidtrekkende nedslagsfelt. Det er ingen av aktørene i arbeidslivet som er tjent med en utvanning av varslingsinstituttet som vi nettopp trenger i de ekstraordinære situasjonene. Det paradoksale ved å la tillitsvalgtes ytringer bli vurdert under arbeidsmiljølovens regler om varsling, er at det kan føre til en svekkelse av det rettsvernet som tillitsvalgte allerede skal ha etter hoved- og tariffavtaler.
Tillitsvalgte og dennes fagforeninger står fritt til å adressere enhver utfordring som kan oppstå i partssamarbeidet i henhold til avtaleverket. Vi ser eksempler på at tillitsvalgte selv kritiserer at en utfordring med varslingsinstituttet, nettopp er at det utvanner de tvisteløsningsmekanismene som allerede eksisterer i avtaleverket.
Når det er sagt, er det trolig på tide at man også reviderer avtaleverket som følge av rettsutviklingen når det gjelder varsling, for å klargjøre det ordinære rettsvernet tillitsvalgte allerede har.
Det er derfor en viktig og prinsipiell problemstilling Høyesterett skal ta stilling til. Å la varslervernet omfatte tillitsvalgte som utøver sin rolle som tillitsvalgte, er et tveegget sverd. Konsekvensen kan bli at både den ordinære rollen som tillitsvalgt og selve varslingsinstituttet svekkes.
