Habilitet og tillit til private granskinger

Kan advokater påta seg oppdrag for oppdragsgiver av et granskingsoppdrag etter at konklusjonen foreligger, eller får det betydning for habilitetsvurderingen og tilliten til rapporten som er gjennomført?

Advokatforeningens retningslinjer for private granskinger ble revidert og vedtatt 2. juni i år. Retningslinjene stiller krav til advokater ved gjennomføringen av granskingsoppdrag. Med revisjonen er det antatt at regelverket vil ivareta rettssikkerheten for de berørte i en granskingsprosess bedre. Kravene til uavhengighet, habilitet og grunnleggende saksbehandlingsregler er blant annet presisert og tydeliggjort.

Det følger av retningslinjenes punkt 3.2, at det ikke må foreligge «omstendigheter som sår tvil om granskernes evne til å utføre arbeidet på en tilstrekkelig uavhengig måte». Ifølge kommentaren til punkt 3.2, vil tilliten til granskingsprosessen bli forringet når det kan «stilles spørsmål ved granskerens uavhengighet og upartiskhet». Videre presiseres det at advokater ikke skal påta seg granskingsoppdrag for «sine faste advokatforbindelser».

At advokater ikke kan utføre granskingsoppdrag for eksisterende klienter, er naturlig fordi det da er et advokat-klient forhold mellom oppdragsgiver og oppdragstaker før granskingsoppdraget starter. Det innebærer at advokatfirmaet blir inhabilt overfor egne klienter, og må avstå fra å påta seg granskingsoppdrag for dem.

Det kan imidlertid stilles spørsmål om advokater kan yte juridisk bistand til oppdragsgiver når granskingsoppdraget er avsluttet. Retningslinjene er uklare på dette punktet.

Når det skal vurderes om granskingsrapporten ble utført av habile granskere, kan det stilles spørsmål ved granskerens uavhengighet dersom forretningsforbindelsen fortsetter.

I den nylig avsagte dommen i “IKEA-saken” (22-149053 TVI-TOSL701), anså tingretten det som lite heldig at advokatfirmaet bak granskingsrapporten var oppdragsgivers faste advokatforbindelse og opptrådte som prosessfullmektige for oppdragsgiver i den etterfølgende rettssaken. Ifølge tingretten skapte det tvil om granskingen var tilstrekkelig uavhengig og objektivt. Advokatens rolle i etterkant av granskingen utgjorde altså et moment i habilitetsspørsmålet. Dette gjaldt imidlertid etterfølgende bistand knyttet til samme sakskompleks.

Bistand i et granskingsoppdrag kan imidlertid også føre til andre typer oppdrag eller et fast klientforhold med oppdragsgiver.

Bevissthet om slike muligheter kan også påvirke granskerne i deres arbeid. Bistand for oppdragsgiver i etterkant, også i andre saker, kan derfor bidra til å svekke tilliten til det forutgående granskingsoppdraget. Men så langt er det foreløpig uklart om man kan strekke habilitetsvurderingen.

Retningslinjene oppstiller ikke et forbud mot å fortsette forretningsforholdet etter gjennomført granskingsoppdrag. Vi mener at retningslinjene for private granskinger bør bli klarere på dette punkt.

Konsekvensene som etterfølgende oppdrag kan få for spørsmålet om tillit, bør føre til refleksjon og økt bevissthet i advokatbransjen.  Det er lite tvilsomt at Advokatforeningens reviderte retningslinjer for private granskinger representerer et nytt “paradigme”, som uansett vil påvirke hvordan advokatbransjen vil organisere og innrette seg i forhold til denne type oppdrag.