For første gang er noen dømt for lønnstyveri i Norge etter at den nye loven trådte i kraft i januar i fjor. De nye lovbestemmelsene i straffeloven gjør det straffbart for en arbeidsgiver å ikke betale ansatte den lønnen de har krav på.
Utgangspunktet i de fleste arbeidsforhold er at arbeidstaker og arbeidsgiver blir enig om lønnens størrelse. For noen bransjer er det imidlertid fastsatt minstelønnsbestemmelser, som vil si at det er forbudt for arbeidsgiveren å betale arbeidstakeren lavere lønn enn det som følger av bestemmelsen. Det er i disse bransjene de fleste arbeidstakere blir utsatt for lønnstyveri, da det er begrenset avtalefrihet, som skyldes mangel på lovlige muligheter å redusere lønnen under minstelønnsnivået.
Lønnstyveri defineres ved at arbeidsgiveren med forsett tilegner seg urettmessig økonomisk gevinst ved å ha tilegnet seg en «pengefordring» som han hadde besittelse av, men som tilhørte en annen jf. straffeloven § 324. Lønnstyveri kan foregå på tre ulike måter; 1) En arbeidsgiver kan avstå fra å utbetale beløpet til arbeidstakeren, 2) Arbeidsgiveren kan utbetale et mindre beløp enn hva arbeidstakeren har rett til, 3) eller arbeidsgiveren kan utbetale riktig beløp, men deretter kreve hele eller deler av beløpet tilbakebetalt uten rettslig grunnlag.
Vilkårene for lønnstyveri
For at det skal anses som lønnstyveri, må handlingen eller unnlatelsen ha blitt utført med «forsett» om en «uberettiget vinning» enten for seg selv eller andre og handlingen eller unnlatelsen må virke «utilbørlig». Bestemmelsen dekker både brudd på lønnsplikten og unnlatelse av å gi feriepenger og «annen godtgjøring». «Annen godtgjøring» sikter til betaling i form av naturalytelser eller ulike former for tillegg for ulemper eller dekning av utgifter.
Det er flere tilfeller i rettspraksis der arbeidstakere stjeler fra sine arbeidsgivere, det er imidlertid svært få tilfeller der arbeidsgiver er dømt for lønnstyveri fra sine arbeidstakere. Tingretten (TOSL-2023-94374) har behandlet den første saken om lønnstyveri siden lovendringen trådte i kraft i januar i fjor. Saken omhandlet en restauranteier som hadde betalt for lite i lønn til en av sine ansatte. Tingretten konkluderte med at det forelå lønnstyveri og restauranteieren måte tilbakebetale nesten en kvart million kroner i erstatning.
I serveringsbransjen er det allmenngjort lønn, noe som betyr at det ikke er lov til å betale under minstelønnen i tariffavtalen for bransjen. Likevel hadde servitøren en timelønn som lå rundt 70 kroner under den allmenngjorte lønnen.
Et stort problem i samfunnet
Lønnstyveri har konsekvenser både for arbeidstakeren som blir utsatt for det, men også for samfunnet for øvrig. Virksomheter som betaler for lite til sine ansatte har klart et konkurransefortrinn, da deres driftskostnader reduseres. Dette gir virksomhetene rom for å redusere prisen og øke overskuddet. Virksomheter som dermed følger loven, kan i verste fall bli utkonkurrert. Det er imidlertid usikkert hvor utbredt lønnstyveri er, men det er trolig flere mørketall og mange som kvier seg for å gi beskjed. Derfor er det viktig å få dommer om lønnstyveri som belyser denne problematikken.
Dersom du mener du er utsatt for lønnstyveri, kan vi i ADI Advokater AS bistå deg!