Sakens bakgrunn
Saken gjaldt en offshorearbeider som krevde fritak fra nattarbeid på grunn av helsemessige årsaker. Arbeidstakeren fikk hjerteinfarkt i 2020 og ble frarådet å arbeide natt fra sin lege. I starten la arbeidsgiveren til rette for at arbeidstakeren kunne unngå å arbeide natt, og han hadde siden 2020 kun blitt satt opp på et fåtall nattevakter. Likevel ønsket arbeidstakeren et formelt vedtak om fritak fra nattarbeid.  

Arbeidsmiljøloven § 10-2 annet ledd
Etter arbeidsmiljøloven § 10-2 har en arbeidstaker «rett til fritak fra den arbeidstidsordning» dersom vedkommende (1) arbeider «regelmessig om natten», (2) trenger fritak av «helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner» og dette fritaket kan gjennomføres (3) «uten vesentlig ulempe for virksomheten». Bestemmelsen må ses i sammenheng med EUs arbeidstidsdirektiv som krever at arbeidstakeren «om mogeleg» skal tilbys dagarbeid som vedkommende er skikket til.  

Partene var enige om at arbeidstakeren regelmessig arbeidet natt og at han grunnet helsemessige årsaker hadde behov for fritak. Det avgjørende spørsmålet var imidlertid om fritaket kunne gjennomføres «uten vesentlig ulempe» for virksomheten. Ordlyden i bestemmelsen gir en anvisning på en interesseavveining.  

Vurderingen til Høyesterett
I den konkrete vurderingen ble det lagt vekt på arbeidsutvalgets utredning, hvor det er godt dokumentert at nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og død som følge av dette. I lys av at arbeidstakeren allerede hadde hatt et hjerteinfarkt, la Høyesterett til grunn en høy terskel for hva som utgjør «vesentlig ulempe» for virksomheten i gjeldende sak.  

Samtidig ville fritak fra arbeidstidsordningen medføre «organisatoriske problemer» for virksomheten. Virksomheten forsøkte så godt det lot seg gjøre å tilrettelegge for at det var flere som ikke ønsket å arbeide natt som følge av helsemessige årsaker. I tillegg måtte virksomheten sørge for at sammensettingen av kompetanse på riggen til enhver tid var tilstrekkelig, samt at bedriften ønsket å unngå for mye overtid hos de ansatte. Det ble også vektlagt at virksomheten forsøkte å tilrettelegge ved å gi arbeidstakeren muligheten til å arbeide på land, noe arbeidstakeren avviste. Flertallet i høyesterett konkluderte derfor med at fritak for nattarbeid for arbeidstakeren ville medført en «vesentlig ulempe» for virksomheten.

Mindretallet, bestående av en dommer, kom til samme resultat som flertallet, men med en annen begrunnelse. Mindretallet konkluderte med at arbeidsgiver hadde uansett oppfylt sin plikt ved å tilby et annet arbeid på land etter arbeidsmiljøloven § 10-2 annet ledd. 
 

Dommens betydning
Advokatfullmektig Nils-Olav Nøss, vurderer dommen som viktig siden den tydeliggjør hva som ligger i vilkåret «vesentlig ulempe» for virksomheten. Praksis rundt forståelsen av innholdet i vilkåret, bygger i stor grad på behandling i Tvisteløsningsnemda, som gjør en konkret vurdering i hver enkelt sak. Denne dommen gir imidlertid mer generell anvisning på hva som er legitimt å vektlegge i vurderingen, og hvilke argumenter som ikke fører frem.  

Nøss påpeker at det er viktig å få frem at dommen slår fast at vurderingen skal være konkret i det enkelte tilfelle. Høyesterett avskjærer i utgangspunktet argumenter mot fritak som er begrunnet at det vil skape intern presedens for å få innvilget slikt fritak. De åpner imidlertid for at det kan være relevant å vektlegge hvor mange som kan innvilges permanent fritak fra nattarbeid i en virksomhet.  

Til slutt påpeker Nøss at Høyesterett vektlegger arbeidstakers manglende vilje til å diskutere mulig alternativet arbeid på land. I tillegg avskjærer Høyesterett arbeidstakerens argument om at slikt landarbeid ville medføre tap rettigheter til «loss of license»-forsikring, og potensielt vesentlig lavere lønn enn i offshore-stillingen.