Ny avgjørelse fra EMD utvider varslervernet
Denne uken avgjorde den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) saken om LuxLeaks. De såkalte Luxemburg Leaks (LuxLeaks) ble avslørt i 2014 og viste at Luxemburg hadde inngått kreative og ikke minst hemmelige skatteavtaler med flere hundre multinasjonale selskaper. Saken for EMD gjaldt én av varslerne som bidro til avsløringen. Han var tidligere ansatt i PwC og ga journalister tilgang til hemmelige dokumenter mellom selskapene og myndighetene i Luxemburg. Saken ble sluppet inn for storkammeret og varsleren vant frem under dissens (12-5).
Sakens kjerne er vernet til varslere («whistle-blowers»). Det interessante med dommen er at varslervernet utvides. Ikke bare kan varslere som er underlagt taushetsplikt si fra om ulovlige forhold. Nå vernes også varslere som offentliggjør informasjon for å sette i gang debatter av offentlig interesse, se dommens avsnitt 138 og 140. Flertallet mente at klager i saken bidro til å sette et samfunnsproblem på dagsorden, noe som ble avgjørende for seieren i retten.
Hvilken betydning har saken for norsk rett?
Det sentrale spørsmålet som EMD tok stilling til, var om varslerens rett til ytringsfrihet etter EMK art. 10 var krenket. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven § 2. Dersom loven strider mot andre lovbestemmelser, har konvensjonen forrang. Selv om det er Høyesterett som skal tolke konvensjonen, anvendes tolkningsprinsippene som er utviklet av EMD. Dette innebærer at EMD sin praksis får stor betydning når bestemmelsene i EMK skal anvendes i norsk rett. Dommen konkluderer med at retten til ytringsfrihet etter EMK art. 10 var blitt krenket. Dommen vil dermed få betydning når norske domstoler skal ta stilling til rekkevidden av EMK art. 10, når rekkevidden av arbeidsmiljølovens regler om retten til å varsle skal tolkes. Det vil særlig gjelde tolkningen av aml. § 2A-2 (3) som regulerer retten til ekstern varsling til media og offentligheten.