Mandag denne uken kom dommen fra Oslo tingrett i den mye omtalte IKEA-saken. Her er mange spennende og viktige arbeidsrettslige problemstillinger til behandling.

Saken omhandler en ansatt i IKEA som ble fratatt sine verv som hovedverneombud og senere avskjediget. Arbeidstakeren hadde fått flere varsler mot seg. Varslene gjaldt hans atferd som skal ha påvirket det psykososiale arbeidsmiljøet i negativ forstand. Tingretten kom til at IKEAs beslutning om å frata As verv var ugyldig. Videre konkluderte retten med at avskjeden var urettmessig, men uttalte at As adferd ville gitt grunnlag for oppsigelse.

Et interessant spørsmål som ble drøftet i dommen, er om IKEA hadde opptrådt «utilbørlig» overfor arbeidstakeren ved å ta i bruk et eksternt granskingsutvalg, jf. aml. § 4-3 tredje ledd. Bestemmelsen regulerer den ansattes rett til et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Nedenfor følger en kort kommentar til dette.

IKEAs håndtering av varselet mot A.

Ved håndtere varslene mot A, valgte IKEA å sette ut oppdraget til et advokatfirma som skulle utføre en ekstern gransking. Gransking er en ekstraordinær undersøkelse som skal klarlegge faktum og årsaksforholdet knyttet til en hendelse. Denne formen for undersøkelser skal som utgangspunkt bare brukes dersom mindre inngripende tiltak ikke er formålstjenlig. Der det er advokater som gjennomfører granskningsoppdrag gjelder Advokatforeningens retningslinjer for private granskinger. Retningslinjene oppstiller grunnleggende rettsikkerhetshensyn og saksbehandlingsprinsippet for granskingsarbeidet, herunder at undersøkelsen må være uavhengig. Granskingsrapportens uavhengighet ble grundig diskutert i dommen, da retten skulle ta stilling til om det var utilbørlig av IKEA, å nedsette et ekstern granskingsutvalg.

Retten viste til Advokatforeningens tidligere retningslinjer for private granskinger punkt 3.2 og kravet til «Uavhengighet» som lød slik:

• «Det bør utvises forsiktighet med å bruke virksomhetens lovpålagte revisor eller faste advokatforbindelser som gransker fordi dette kan reise spørsmål om granskingen er uavhengig. Dette må vurderes konkret opp mot den undersøkelse som skal gjennomføres, og hva som anses mest hensiktsmessig».

Etter flertallets vurdering burde IKEA håndtert varselet annerledes, ved å benytte et annet advokatfirma til å gjennomføre granskningsoppdraget. Det ble blant annet vist til at advokatfirmaet hadde bistått IKEA ved ulike anledninger: ved kurs om hovedverneombud sin rolle i virksomheter, rådgiving i tidligere personalsaker og som prosessfullmektige i den aktuelle saken for Oslo tingrett. Retten understreker likevel at terskelen for å anse en prosess som «utilbørlig» er høy. Etter en konkret helhetsvurdering av sakens faktiske forhold, kom retten til at IKEA ikke hadde opptrådt utilbørlig overfor arbeidstaker ved gjennomføringen av den eksterne granskningsprosessen.

Bruk av ekstern gransking – hva betyr dommen for deg og din virksomhet?

Som underrettspraksis har dommen begrenset rettskildemessig vekt. Dommen er likevel et eksempel på at det skal noe til før arbeidsgivers beslutning om ekstern gransking og/eller selve granskningsprosessen er «utilbørlig», i strid med arbeidsmiljølovens krav til forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, jf. aml. § 4-3. Dommen illustrerer betydningen av advokatforeningens retningslinjer for private granskinger som gir viktige momenter i vurderingen. Disse ble skjerpet forbindelse med revideringen som trådte i kraft fra 1. juli 2023 og anbefales også lagt til grunn når andre enn advokater utfører granskninger. Dersom advokatfirmaet bak granskningsprosessen også er oppdragsgivers «faste advokatforbindelse», kan dette bli avgjørende for om varselet har vært gjenstand for en objektiv granskningsprosess. Dersom advokatfirmaet er arbeidsgivers «faste advokatforbindelse», vil prosessen mangle den uavhengigheten som er nødvendig for å sørge for en tillitsfull prosess og trolig også kvalifisere som å være «utilbørlig» i lovens forstand.

Dommen innebærer også en oppfordring til arbeidsgivere om å iverksette og dokumentere at andre typer tiltak for å løse saken er forsøkt før det igangsettes en omfattende granskningsprosess. Å på forhånd gjennomføre en grundig vurdering av hvordan saken best kan håndteres, blir dermed viktig. Der det besluttes granskning, er det viktig å benytte bestillerkompetanse som sikrer et adekvat mandat som er tilstrekkelig forankret i organisasjonen, definerte hypoteser og granskningsstrategier. Advokatforeningens nye retningslinjer krever blant annet redegjørelse for hvilken metode som benyttes, slik at granskningen blir mer etterprøvbar.

Dommen kan etter vår mening tolkes inn i det nye regimet som setter helt andre etiske og kompetansemessige krav til den/de som gransker enn det som så langt har vært vanlig. Når domstolene nå begynner å trekke opp klare prinsipp for de berørtes rettsvern, så får dette konsekvenser både for arbeidsgivere og granskere.